Nå begynner jeg å bli kjent i skogen rundt Grefesenkleiva. Ikke nok med at jeg har løpt der mange ganger, men jeg har i tillegg lagt opp løyper på runkeeper.com uten å vite hvordan løypene faktisk er. Om de er enkle, vanskelige, bratte eller slakke har jeg ikke sett på i det hele tatt. Eneste jeg var opptatt av var at lengden skulle være mellom 4 og 7 km og at jeg kunne løpe mer eller mindre i ring – altså uten å løpe på samme sted to ganger. Pluss at det ikke skulle være på asfalt!
Når jeg da forsøker å finne løypa jeg har tegnet på forhånd, og ikke klarer det, er det i seg selv en god måte å lære seg terrenget på. Jeg kommer hjem, ser hvor jeg har løpt, og sammenligner med der jeg skulle ha løpt. Lærer mye av det. Takk til Google maps!
Dagen i dag var ingen unntak. Eneste forskjellen var at jeg i dag ikke slo på runkeeper-løypa på telefonen. Jeg bare slo den på og løp med tanke om å sammenligne da jeg kom hjem. Jeg hadde en viss idé hvor jeg skulle løpe, men jeg var for lat til å snu da jeg først løp feil, så da bare fortsatte jeg.
Planen var i dag var å løpe rundt kleiva og løpe opp til Trollvann. Da jeg passerte trollvann-skiltet og tenkte at jeg burde ha løpt inn der skjønte jeg at jeg hadde funnet enn ny løype, og med en enda lengre bakke. Det er nemlig ikke en kort bakke som går opp Grefsenkollveien og helt opp til toppen. Pese, pese!
På vei ned fra toppen fant jeg endelig litt skogssti igjen og etter en stund kom jeg inn i selve Grefsenkleiva og følte meg ganske så pigg og bestemte meg for å gå opp heistrasséen. “KJEMPESMART†– NOT! En ting var at det var gjørmete og glatt, men det var litt i overkant å klatre opp der etter stigningen opp Grefsenkollveien. I snilefart klarte jeg likevel å nå toppen og begynte å krabbe nedover. Selv kneét mitt strittet i mot på vei ned og jeg har faktisk litt vondt fremdeles. Går sikkert over.
En fin tur og nok en erfaring rikere. Neste gang! DA treffer jeg løypa jeg har tegnet opp!?
0 kommentarer