Nå som legen har uttalt at jeg er 100% frisk i ankelen, kunne jeg endelig ta meg en løpetur. Tok bilen opp til Grefsenkleiva og begynte oppstigningen.
Oi… bratt var det, og anpusten ble jeg. En veldig tøff start. Burde kanskje småjogget litt først for å bli litt varm. Bare etter første kneike var jeg 
helt ferdig og måtte gå et stykke. Etter en pust klatret jeg opp heistrasséen og heller ikke der klarte jeg spesielt annet enn å gå. Pusten var i taket.
Bestemte meg derfor å jogge litt innover i skogen. Fikk pusten litt tilbake og fant en skogssti jeg fulgt til toppen. Deretter var det mye lettere og joggingen kunne endelig starte. Merkelig det der – formen er liksom ikke på plass før man er blitt varm…
Da det begynte å regne bestemte jeg meg for å komme meg hjem. Etter ca. 2 uker med forkjølelse kjente jeg hosten kom tilbake. Reiste heller hjem til Cosylanen min.
Midt inni skogen så jeg et sort telt, og lurer fremdeles på hvorfor det sto der? Turte jo ikke å sjekke – kunne bli angrepet av gærne rumenere eller no hehe.
I dag kommer resten av familien hjem fra høstferie, så da er det vel bare å glede seg til det. Jeg har hatt en fin og rolig helg uten dem, men da er det desto bedre å få dem hjem igjen.
0 kommentarer