En slettsnok til besvær

I gÃ¥r løp Tobias som normalt rundt hytta sammen med Fredrik. De lekte «sisten» eller noe sÃ¥nn, da plutselig Tobias skriker HØYT. Han hadde snublet og ramlet ned pÃ¥ tremmen mellom hytta og Dobu. Noe som i utgangspunktet er ganske ufarlig. Det som var litt anderledes i gÃ¥r, var at i det han falt, sÃ¥ han en orm rett foran seg. Tobias fikk helt panikk og sa det var en stor «grÃ¥ slange med mønster pÃ¥ ryggen». Hoggorm, var det første vi tenke naturligvis, men det var det ikke. Det var en slettsnok.

Siden det er ganske ubehagelig for bÃ¥de store og smÃ¥ og ha slike reptiler krypende rundt der vi hele tiden gÃ¥r mÃ¥tte jeg fÃ¥ «fjernet den». Jeg hÃ¥pet derfor at den skulle holde seg i samme omrÃ¥de og gikk derfor stille innom tremmen et par ganger før jeg plutselig sÃ¥ den selv. Det mÃ¥tte et par forsøk til før jeg fikk holdt den fast med en spade og klipppet hodet av den. Høres kanskje barbarisk ut, men med unger som løper rundt hysteriske (for Ã¥ ikke snakk om min mor haha), var det det beste for oss. Tanken pÃ¥ Ã¥ trÃ¥kke pÃ¥ ormen pÃ¥ vei til do eller inn til hytta var svært lite hyggelig. Den hadde tross alt funnet seg til rette rett ved dørstokken vÃ¥r.

Nå er det ihverfall død!